173048rde173048NYasf173048NYa173048NY173048pdsas173048waik173048ej173048åp173048epqwf173048jus173048Nusa173048Nys173048oiew173048173048poiws173048sdds

Denne bedriften forurenser mindre enn null

BerryAlloc i Lyngdal har produsert høykvalitets laminatgulv siden 80-tallet og hadde da det første limfrie gulvet. Siden er både overflate og låsesystem blitt videreutviklet, og bedriften kan blant annet skilte med det sterkeste gulvet i klassen: Høytrykkslaminat.

Men like unikt som produktutvalget er miljøprofilen: BerryAlloc er noe så spesielt som et negativt Co2-avtrykk. 


BerryAlloc, Lyngdals største private arbeidsgiver, ble grunnlagt i 1952 og ideen var da å produsere interiørplater til vegg. På 60-tallet kom laminatpressen, og da ble overflaten på platene laminat. Opp gjennom årene har bedriften skiftet navn flere ganger, fra Fiberfabrikken til Fiber Trespo og Norske Skog. Sistnevnte delte i sin tid bedriften i to, og de to selskapene ble til BerryAlloc og Fibo. I dag er John Vonli daglig leder for 190 ansatte, og her går utvikling og innovasjon parallelt med produksjon.


173048re


– Et enkelt laminat presses i 15-16 sekunder. Høytrykkslaminat derimot er presset i to timer i 100 grader og med 100 kilos trykk per kvadratcentimeter. Det er en mye mer omfattende prosess vi gjør, og gulvet tåler derfor så mye mer. Kvaliteten blir mye bedre, forklarer Vonli.


I 1996 revolusjonerte Alloc bransjen med et låsesystem som gjorde det mulig å legge laminatgulv uten bruk av lim. Med den patenterte aluminiumslåseskinnen kunne gulvbordene klikkes sammen, raskt og enkelt. Det er Sapa på Magnor som leverer aluminiumslistene i gulvets låsesystem.


173048NYa
Alloc Group omsetter i dag for 650 millioner kroner og har totalt 280 ansatte. Produktene er godt forankret i Skandinavia, Europa og USA hvor de er anerkjent for sin høye kvalitet og design. BerryAlloc i Lyngdal er i vekst og tar stadig nye markedsandeler.


– I fjor hadde vi 35 prosent av markedet, i år har vi 40. Vi ble årets leverandør fra Byggmakker, og i fjor vant vi også to andre steder. Vi er nesten alltid nominert og blant de 3-4 beste. Det går både på oppfølging av butikkene, bistand til proffmarkedet, konkurransedyktige priser og ikke minst pålitelig levering. Og det er faktisk krevende når vi har 150 ulike produkter som vi produserer. Herfra går det ut ti trailere hver eneste dag. Det er alt dette som gjør at vi vokser, sier Vonli.


173048sdds


I produktpakken er det særlig laminatgulvet i størrelse ekstra, ekstra stor som er BerryAllocs stolthet. Der er hvert bord 2 meter og 40 langt, 24 cm bredt. I fjor bygde bedriften en helt ny produksjonslinje.


– Linjen er 110 meter lang, og den inneholder teknologi som er unnfanget her på huset. Der produserer vi blant annet det nye låsesystemet som vi selv har funnet opp. Produksjonsmaskinene er bygd på våre instruksjoner av Tronrud Engineering på Hønefoss, sier Vonli.

Begeistrer kundene

 

BerryAlloc har i tillegg produksjon av baderomspanel. Det som i utgangspunktet kan virke en anelse dyrt for den private husbyggeren, er i realiteten både tidsbesparende og kostnadseffektivt, påpeker han: Når du skal bygge bad, skal du først ha opp en vegg, ofte i gips, deretter membran, fliser og mørtel mellom flisene. Velger du baderomspanel, skrur du platene rett fast i stenderverket. Membranen er innebygd, overflaten har du valgt selv. Baderomspanelet er et dyrt panel, men det er alt i ett, og snekkeren gjør det ferdig i én operasjon.


173048oiew


– Hos oss kan du dessuten få et laminatgulv som ikke bare ser ut som stein, men hvis du tar på gulvet, kjennes det også ut som stein. Vi pleier å si at vi skal ikke bare gjøre kunden fornøyd. Vi skal begeistre kunden. Det er litt gøy å skille seg ut. Vi har fire mann som driver med forskning og utvikling på fulltid. Her skaper vi arbeidsplasser på å være helt unike og ved å produsere effektivt.


Summen er en uhyre konkurransedyktig bedrift, som i fjor produserte drøye 3 millioner kvadratmeter gulv. Samtidig har BerryAlloc en klar miljøprofil:


– Vi har et negativt Co2-avtrykk, vi forurenser altså mindre enn null. Når du feller skog, maler opp treet og lager sponplater, binder du Co2. Vi bruker sponplater i våre gulv. All kraften vi bruker, er hydroelektrisk, og vi kjøper ren kraft. Når vi skjærer ut gulvbordene, blir det mye støv og spon, faktisk 5000 tonn i løpet av ett år. Dette brenner vi rent. Vi har en sertifisert ovn, vi har kjele, og all varmen som brukes i produksjonen, genereres her. Den varmen vi selv ikke bruker, eksporterer vi til nærområdet, til barnehagen og eldresenteret. Det øker vår miljøprofil, og samlet sett har derfor en pakke med gulv som kommer herfra, et negativ Co2-avtrykk. Vi pleide å si at i stedet for å kjøpe miljøkvoter, kunne folk kjøpe en pakke laminat hos oss, smiler Vonli. 

Les mer...

2017-09-15 12.30

partnermaskinering3

Maskineringsbedrift fra Bergen er en pålitelig partner av deler og komponenter til industrien

Artikkel Med en maskinpark bestående av driftssikre produksjonsmaskiner som avanserte CNC-maskiner og Fastems-anlegg, spesialiserer Partner-Maskinering AS seg på maskinering og produksjon av presisjonsdeler og...
alustrax5

Kort vei fra idé til serieproduksjon med skreddersydde aluminiumløsninger

Artikkel Med mulighet for spesialproduksjon av aluminiumløsninger, er den landsdekkende Kristiansandbedriften Alustrax AS, en solid leverandør av kundespesifikke aluminiumsprofiler til bransjer som offshore, infrastruktur,...

    Kontaktinformasjon

    hellofresh

    Hvordan skape mer hygge på kjøkkenet

    For mange er matlaging bare en av hverdagens plikter, en ndvendighet som nesten går på autopilot. Brødskiver smøres, poteter koker og oppvasken går, alt uten at du tar deg mye tid til å tenke over det. Kjøkkenet er gjerne ikke det første rommet du forbinder med hygge og kos, men vi mener det burde være det.

    article1

    Beste stedene å campe i Norge

    Norge er et campingparadis, med sitt dramatiske landskap og overflod av campingmuligheter. Enten du leter etter en avsidesliggende campingplass ved sjøen eller på fjellet, har vi dekket deg.

    compare-fibre-e5sTz361Jzg-unsplash

    Farvel til tradisjonell leksehjelp?

    Da foreldregenerasjonen var ung og selv gikk på skolen, var det vanlig at far eller mor måtte hjelpe med leksene etter skoletid. Dette har fungert i flere tiår, men kan også føre til sosiale ulikheter.

    Arkiv