Malermester Ole Andreas Klaveness er en kjent figur innen bygningsvern, og har vært talerør for en rekke forbund og organisasjoner i en mannsalder. Han er ikke redd for å ta et oppgjør med politikerne når fremtiden for våre kulturskatter står i fare.
Ole Andreas Klaveness driver Klaveness Maler og Byggmesterforretning AS, og har over 40 års erfaring i maleryrket. Men som ung var det en helt annen karriere som lokket.
– Jeg startet på revisorstudiet, men begynte som håndverker i en alder av 24 år. Etter hvert valgte jeg å bli malermester, og det ble jeg i 1978, forteller Klaveness.
– Fordi jeg valgte faget på denne måten – som sikkert var et veldig bevisst valg ut ifra tidens strømninger på 70-tallet - så dedikerte jeg meg tidlig til faget og fagligheten, smiler han ydmykt.
Mangelfullt pensum
Dedikasjonen til yrket gjorde at han ble ansatt av Statens Teknologiske Institutt på overflateavdelingen, der han underviste i gamle, dekorative malingsteknikker. Det var rundt den tiden at han ble bevisst over de store hullene i læreplanen til norske håndverkerelever i dag. Bygninger oppført før 1950, er rett og slett ikke pensum for dagens elever. Det er fryktinngytende statistikk siden det finnes ca. 1,5 millioner bygg som er oppført før 1950.
– I det daglige arbeidet med bygningsvern og kulturminnevernet, så jeg fort at det var en del av bygghåndverk generelt som det ikke mer blir undervist i. Vi står med store bygningsmasser i Norge som det ikke undervises i noen obligatoriske byggfag i dag, og det er ganske skremmende, sier han opprørt.
Norge trenger kompetanse
For Klaveness’ del, har det blitt mange spennende oppdrag gjennom årene. Han har blant annet vært med på å restaurere et flertall kirker, gjort rehabiliterings- og restaureringsarbeider på Kongens slott – og ikke minst restaurert de gamle vinduene til Eidsvoldbygningen. For å utføre slike jobber, krever det at håndverkeren har kompetansen til å tilbakeføre det essensielle ved den gitte tidsepoken. Det handler om å arbeide på gamlemåten, med profilhøvler og treplugger i stedet for spiker og skruer
Gjennom sine mange verv i lokale laug og som styremedlem i Malermesternes landsforbund, har Klaveness mer enn én gang hevet stemmen sin til utdanningsansvarlige politikere. Ikke minst på grunn av den rådende mangelen på fagfolk i byggfaget.
– Departementet har sin formelle kontakt med yrkesfagene gjennom bransjeforeninger ved å lage læreplaner og utforme innhold, forklarer han.
Klaveness greier engasjert ut om andre fysiske yrker som har «øvelse gjør mester» som fellesnevner, mens bygghåndverk ikke anses som et høyere utdanningsyrke.
– Ballett, musikk, idrett og opera; der har man høyskoleutdanning. Jeg har fremført et ønske om å etablere et høyere nivå for bygghåndverkere i Norge til departementet, men det falt som en sten til jorden. Vi i Norge har blitt enige om at det er akademia som gjelder, det vil si at man skal lese først og lære og gjøre ting etterpå, sier han og legger til at politikerne nå heldigvis ser ut til å snu i saken.
Lærlingemangelen
Norge står dessuten overfor en potensiell krise, når vi står i fare for å henge etter med 50 000 håndverkere om noen få år. Krisen mener Klaveness kan løses ved at flere bedrifter tar sitt ansvar og tar inn lærlinger.
– Det som er negativt er at mange håndverkere registrerer seg som selvstendige og leier seg ut, og det som er trist med det er at ingen som registrerer seg selvstendig næringsdrivende kommer noen gang til å ta ansvar for å ta inn lærlinger. Dermed pulveriserer vi hele det gamle systemet med lærlinger. Det er forferdelig at vi i Oslo, med 600 000 innbyggere, ikke klarer å opprette en klasse på ti, sier Klaveness og rister på hodet.
–Jeg har vært en svoren tilhenger av faste ansatte, og alle hos oss er enten under utdanning eller er utdannet. Å ha lærlinger en forpliktelse jeg mener man har når man er håndverker. Den dagen du er ferdig utlært, er du ikke ferdig utlært, men du er ferdig. Det får dem indoktrinert hos meg, sier han med en varm latter.
Må stå til ansvar
En annen truende faktor til at Norge vil mangle kvalifisert arbeidskraft innen bygg i årene som kommer, er utenlandsk arbeidskraften og svart arbeid. Norske håndverkere blir skviset ut til fordel for billigere arbeidskraft, mens vi isteden skulle ha satset på å lære opp våre landsmenn til å ta vare på vår kulturarv gjennom å restaurere verneverdige bygårder og historiske bygg med de samme teknikkene som våre forfedre brukte. Og som Klaveness sier: få inn den estetiske dimensjonen for å ivareta det vakre.
– Det er også viktig at folk som forvalter bygninger må forstå sitt ansvar for det vi har laget. Det ser vi når skoler fra 1970-tallet blir revet, der man først 40 år etterpå ser hvordan det står til, og der de første klagene på at bygningen ikke har fungert som det skal, er datert 25 år tilbake i tid.
I enkelte tilfeller har mange skolebarn pådratt seg sykdommer som følge av råte og dårlig ventilasjon, og Klaveness har selv sett en del skrekkeksempler på dårlig utført arbeid. Han forteller om vinduene som ble rehabilitert på Universitetsbiblioteket på Solli plass. De som måtte skiftes helt var fra ca. 1970. Majoriteten, som var originale, lever videre i rehabilitert stand.
– Det såkalte sprossevinduet er fra 1700-tallet, med biter som er satt sammen omtrent som Lego. Du kan ta dem fra hverandre, fornye og sette dem sammen. Måten å se denne materialbruken og metodene, har vært bevart frem til 60-tallet. Dessverre er mye av denne kunnskapen glemt når man produserer nye vinduer i dag.
