Gründer og daglig leder i Inotek AS, Fredrik Nilsen Rist, forteller innledningsvis at én av de største utfordringene i markedet i dag, er å vite tilstanden på den ytre klimaskjermen; altså tak, yttervegger og gulv.
– Jeg tenkte lenge på hvordan dette problemet kunne løses, og kom frem til at termisk, luftbårent kamera ved hjelp av droner, kunne fungere godt.
BRL Sandefjord. Foto: Øyvind Stensrud, Ascentia AS
Den driftige håndverkeren hadde blant annet jobbet som prosjektleder for en mellomstor entreprenør i noen år, før han i 2014 begynte med tilstandsanalyser og forvaltning av privat- og næringseiendom. Fredrik hadde lenge hatt en idé om å kunne tilby en tjeneste som løser utfordringen med å avdekke skjulte feil og mangler på utsiden av bygg. Han realiserte ideen gjennom firmaet Inotek AS i februar 2022, på bakgrunn av de økende strømprisene.
– Jeg begynte å tenke på dette for ganske mange år siden, og har prøvd å følge godt med på utviklingen. For selv om jeg hadde kompetanse innen analyse, var jeg avhengig av å sette meg inn i termisk analyse, forteller Fredrik. Jeg er opptatt av å bevare det eksisterende fremfor å bygge nytt, og det er veldig mye å spare på å gjøre enkle, gjennomførbare tiltak i eksisterende bygningsmasse. Hovedvisjonen min er å komme med konkrete, tiltak i forbindelse med kartleggingen vi gjør, understreker han.
Stort behov hos næringsmarkedet
I forkant av Inoteks oppstart, tok Fredrik i bruk sine kunnskaper innen bygningskonstruksjon og energimerking, og begynte med en kartlegging av sitt eget hus. Kartleggingen viste en minusdifferanse på hele 18 000 kilowattimer.
– Det var startskuddet, men jeg skjønte ganske raskt at jeg ikke klarte å starte Inotek helt alene. Jeg trengte folk med erfaring på andre områder enn meg selv, og i tillegg få inn litt kapital, forklarer han.
Fredrik traff Henrik B. Sundt, som i stor grad har vært med på å utvikle selskapet til det det er i dag. I tillegg har Inotek en tredje eier; Nicolay Ingebretsen, som tar seg av backoffice-delen.
– Totalt sett er vi et ekstremt bra team i eierstrukturen, fastslår Fredrik og smiler.
Til å begynne med fokuserte Inotek primært på privatmarkedet, men det ble fort tydelig at det reelle behovet lå hos næringsmarkedet. Derfor tok de i juni fjor en avgjørelse på at de skulle prøve seg på næringsmarkedet, og slo til med brask og bram.
– Vi begynte med Asko i Vestfold, Telemark og på Vestby, der vi fikk en positiv respons på verdiforslaget. Vi begynte i utgangspunktet med de største i Norge, og det har vært en døråpner for oss, poengterer Fredrik stolt.
Oppdager energityver og ytre påvirkninger
Inotek benytter seg av droner når de kartlegger energitap utvendig på et bygg, og dronebruken er selvsagt godkjent av Luftfartstilsynet. Fredrik forteller at en kartlegging og grundig analyse er svært nyttig for å oppdage «energityver» og ytre påvirkninger som påvirker strømregningen i en negativ retning.
– I analyseprosessen tallfester vi også et estimat over kilowattimer tap, og vi estimerer utslipp – i tillegg til at vi utarbeider en kalkyle på gjennomføring av tiltak, og hva det koster å utbedre de tiltakene. Vi har fått en veldig god respons, og vi er opptatte av at om man skal energioptimalisere et teknisk anlegg i et bygg, så er det viktig å ha kontroll over ytre påvirkninger. Har man for eksempel en ytre påvirkning som en luftlekkasje, så vil man aldri få et fullt optimalt driftsaspekt på et varmeanlegg, utdyper han.
I løpet av fjoråret, kartla Inotek over en halv million kvadratmeter – etterfulgt av gode tilbakemeldinger fra fornøyde kunder.
– Vi er veldig fornøyde med den utviklingen, og jeg har hele tiden vært opptatt av at vi skal være faglig dyktige, fastslår Fredrik.
Fikk to millioner i støtte
For å stille seg sterkere faglig, ønsket Fredrik at Inotek skulle tilknyttes Sintef, for å kunne videreutvikle virksomhetsdelen som omfatter analyserapportering og kunne tallfeste hvor mye energilekkasje det er i avvikene de finner. Sintef tilbød dem å bli med på et forskningsprosjekt, og det var lenge uklart om Inotek hadde økonomiske midler til å takke ja til prosjektet.
– Vi ønsket å spisse og videreutvikle den delen som omfatter analyserapportering, så derfor kontaktet vi Sintef i august 2022. Men et forskningsprosjekt koster penger, så vi søkte om støtte hos Regionalt forskningsfond der vi fikk god respons og to millioner kroner bevilget til prosjektet. Det var veldig gøy, og både Regionalt forskningsfond og Sintef er veldig positive til å kartlegge og termografere utvendig, forteller Fredrik.
Fredrik ser lyst på fremtiden til Inotek, og han understreker at det er en rekke fordeler ved å tallfeste energilekkasjer kontra tradisjonell metodikk.
BRL Sandefjord. Foto: Øyvind Stensrud, Ascentia AS
– Vi kan blant annet se fukt, og vi kan også se om det er en sammenheng mellom fukt og energilekkasje, samtidig som vi kan sette opp en prognose for hvordan utviklingen blir over tid om man ikke gjør noe med avvikene, utdyper Fredrik om den innovative metoden.
