Familiebedriften Landes Begravelsesbyrå, ble startet av Erik Landes bestemor og bestefar. Bestefaren var møbelsnekker og lagde alle slags møbler, deriblant kister, som var en viktig del for begravelsesbyråets start på 60-tallet. Men da bestefaren til Erik fikk leddgikt, begynte Eriks far i byrået for å hjelpe til, og noen år senere ble Erik også fast inventar i familiebedriften.
Mange sterke inntrykk
I dag består Landes Begravelsesbyrå av en fin og ydmyk gjeng på seks personer, som alle har lang erfaring med mennesker som befinner seg i livets kanskje mest sårbare fase.
– I noen tilfeller er det veldig tøft, spesielt når det er ulykker, barn og selvmord. Men det er takknemlighetsfullt å hjelpe alle, og i de store krisene gir det mye mer enn det tar. Det er vel derfor vi klarer å holde på med det også, forteller Erik.
Erik, som egentlig er utdannet snekker, kan fortelle at han snart er i gang med å lage barnekister, etter bestefarens originaltegninger fra 60-tallet. Han forteller åpenhjertig at han ofte bruker sine snekkerkunnskaper som avkobling og bearbeiding av vonde inntrykk. For selv om det er annerledes å stå på utsiden, blir det mange sterke møter og situasjoner som går inn på selv den mest erfarne begravelseskonsulenten.
– Pappa sier at han deler sorgen i to: du har en god sorg, der det er en bestemor på 80-90 år som har dagene inne, og det er selvsagt trist for dem det gjelder, men det er livets gang. Men så er det vond sorg, som innebærer barn, ulykker og selvmord. Da er det mer som et sjokk, og ikke som det skal være. Foreldre skal ikke gravlegge sine barn, og det er veldig tøft. Vi kjenner på det alle her når vi er ute i en sånn situasjon, og jeg får vondt i magen av å flytte på de små barnekistene fordi det er så feil, sier Erik.
Alle takler sorgen forskjellig
I de tilfellene der sorgen er vond og annerledes, må begravelseskonsulentene virkelig være der som en støtte for de etterlatte. De tar på seg rollen som en veiviser i mørket, og hjelper dem igjennom den aller mørkeste tiden. Likevel må de etterlatte gå mye av veien gjennom sorgarbeidet selv.
– Alle har forskjellige måter å takle sorgen på; alt fra å gå på tur, rett på jobb eller bare sitte hjemme i sofaen. Alt er normalt, og det finnes ingen fasit. Vi jobber for de nærmeste og det er de vi prøver å ivareta så godt vi kan, understreker Erik.
Erik vet aldri helt hva en ny dag på begravelsesbyrået bringer. Når telefonen ringer, er det ofte en pårørende som forteller at et familiemedlem har gått bort, og da avtaler de å treffes dagen etter for å prate om selve begravelsen, valg av blomster, dødsannonse eller en syning dersom man ønsker å ta et siste farvel med den avdøde. Landes Begravelsesbyrå er svært fleksible, og møter de etterlatte når det måtte passe dem.
– Det koster så lite for oss om vi møtes klokka 11 på formiddagen, eller på kvelden en mandag eller lørdag, for når det er best for deg, er det best for oss, fastslår han.
I 90 prosent av tilfellene møter begravelsesbyrået de etterlatte i hjemmet, der man kanskje føler seg aller tryggest i en kaotisk tid.
– Hjemme har de trygge omgivelser, og det er lettere å gjøre en bedre jobb med å prøve å fange opp alle. Alle har sin sorg, og noen prater kjempemasse, mens andre ikke sier et ord. Vi prøver å se hver enkelt, og det er veldig givende.
De får gjerne unnagjort det formelle først, og etter 30-40 minutter dreies samtalen over på den avdøde og dennes liv.
– Da kommer de morsomme historiene óg. Det er hele spekteret; masse tårer, men også masse latter, og noen få reagerer også med sinne, forteller Erik om den første, følelsesladde samtalen med de pårørende.
Rett person til jobben
Landes Begravelsesbyrå har et stort nedslagsfelt med områdene Farsund, Lyngdal, Flekkefjord og Mandal. De er derfor iblant på utkikk etter nye medarbeidere, og Erik er overrasket over hvor mange som spør om jobb hos dem – selv i et yrke som er så spesielt og følelsesmessig tungt. Han er derfor nøye på å forsikre seg om at den ansatte virkelig er rett person til den store oppgaven som begravelseskonsultent.
– Vi har en ganske lang prøvetid her slik at vi vet at du har mage for det. Men tar jobben mer enn det gir, og det går inn på deg – eller om det er motsatt og du ikke føler på noe, så er dette kanskje ikke rett jobb for deg. Man må være veldig nær, men samtidig ikke la alt gå inn på deg. Det er en kunst, og sikkert litt medfødt. Noe kan læres, men noe må man bare ha – det er ikke en skole for alt, avslutter han underfundig.
