Nordiska folkhögskolan har en lang tradisjon, som går tilbake til 1947. Tanken var da å åpne opp grensene mellom de nordiske landene, som var stengt under andre verdenskrig. Skolen har fortsatt en tydelig nordisk profil, da både lærere og elever kommer fra hele Norden. Internatet på skolen er også en del av tradisjonen.
Elever som søker seg til skolen kan søke om å få bo i noen av studentboligene der mellom seks til åtte elever deler bosted. Elever som bor i nærområdet pendler som oftest til skolen siden kommunikasjonene er gode. På internatet har alle et eget rom, men deler dusj, toalett og et lite kjøkken der man kan lage enklere måltid. De større måltidene serveres i en kantine. Internatets største fordel er at det muliggjør opptak av elever fra hele Norden.
– Internatet er en vesentlig del som definerer skoleformen. Den bidrar til at man sammen kan fordype seg i det man brenner for, sier Karin Langeland, som er rektor på skolen.
Skolen har et antall kulturlinjer der man kan studere ulike estetiske fag som musikk, film, tekst, bilde, teater og foto. Felles for alle de estetiske fagene er at det er fortellingene som står i sentrum. Inuk Jørgensen, med grønlandsk bakgrunn, er lærer ved filmlinjen. Han fokuserer like mye på fortellingen som de ulike tekniske aspektene ved filmproduksjonen.
– Jeg prater mindre om hvordan et kamera fungerer og mer om hvorfor man skal bruke kameraet på en spesiell måte, avhengig av hva som filmes, sier Inuk.
Ved kulturlinjene kan man studere i sin egen takt, fra en termin til ett år. Teaterskolen og Viseskolen har også et årskull 2 for dem som vil fordype seg. Noen deltagere velger å ta flere kulturkurs etter hverandre på skolen. De siste årene har skolen fått to nye tilskudd av estetiske linjer; Visuell fortelling og Filmskolen. Dessuten har Nordiskas fotokurs utvidet seg til å omfatte en ettårig utdannelse. Det er viktig at kurs, innhold og tema er relevant og interessant for – og i – vår samtid.
Ved allmennlinjene kan man studere grunnskole eller videregående for å komplettere sitt vitnemål i ulike fag. Her jobber skolen i mindre grupper, slik at hver elev kan få den individuelle oppmerksomheten de behøver. Det finnes ingen prøver eller tester på skolen, i stedet får elevene lese fagene i en takt som de velger selv, med oppmuntring fra lærerne sine.
Etter fullført skolegang ved folkehøgskolen, får elevene en evaluering som kan brukes til å søke seg videre til andre studier. Det finnes tre hovedlinjer; Terminkurs for dem som bare trenger å fullføre enkelte fag, Språkstart for nye statsborgere som trenger å lære seg svensk, og til sist Startlinjen for dem som trenger å starte helt på nytt med videregående.
Carin Tingvall, som er samordner ved allmennlinjene, tror at undervisningsformen til skolen passer personer som har dårlig erfaring med ordinær skolegang og som har mistet lysten til å lære. En stor del av lærernes arbeid går ut på å motivere elevene til å få lyst til å lære.
– Man sier ikke «jeg er læreren, du er eleven», men isteden møtes man i samtaler der alles ulike erfaringer er viktige, sier Carin om hvordan lærerne jobber på skolen.
Den nordiske identiteten fortsetter å stå i sentrum hos Nordiska folkhögskolan. Skolen defineres som en nordisk møteplass, ikke bare gjennom sine elever, men også gjennom sitt konferanse-sentrum som mange ganger velges som møteplass på grunn av sin nordiske profil. Alle linjer tilbyr dessuten elevene sine å studere utenfor skolen og ut i Norden. Viseskolen reiser for eksempel ut på turné, mens journalist- og fotostudentene drar ut på reiser som er knyttet til deres fag. Også allmennlinjene tar med seg sine elever på reiser utenfor Norden.
– Det finnes to kriterier for reisene. Alle må ha mulighet til å reise, og reisemålet må være innenfor Norden, sier Karin Langeland.
