– Den viktigste kundegruppa jeg har er ikke selve kundene, men rumenerne, smiler daglig leder Tore Aalberg.
Han tar godt vare på sin innleide arbeidskraft. Han gir dem trygge rammer, tak over hodet og noen å ringe om det skulle være noe. Aalberg forteller til Bransjemagasinet at han har en uskreven regel han alltid følger; om han selv kunne tenke seg å bo der, så er det godt nok.
– De får ikke lov av oss å leie hus selv. Det som skjer da er at de går flere stykker sammen og lever under kummerlige forhold. Vi står med hus, der det er krav til internett og eget rom. Vi har også 24/7-service i avtalen, så det spiller ingen rolle om det er noe de trenger hjelp med klokka fire på natta eller fire på dagen.
– Hele systemet er bygd opp under dem. De har samme lønn som norske arbeidere, men får dekt hus og reise. De har det veldig bra, bekrefter han med et ydmykt smil.
Spesialisert arbeidskraft
Aalberg vet hva han snakker om, og ikke minst hva han holder på med. Tidlig på 90-tallet jobbet han selv som innleid arbeidskraft, og ser ting med andre øyne etter å ha vært i deres sko. Han er selv sveis- og platearbeider, er utdannet sveistekniker og har en bachelor i bedriftsøkonomi, med spesialisering i entreprenørskap.
I 2012 startet han bemanningsselskapet Arctic Resources AS, også kjent som ARAS, med masse pågangsmot og godt hjulpet av sin livs- og bransjeerfaring. ARAS kan tilby arbeidskraft innenfor en rekke områder, blant annet sveis, verft, elektrikerbransjen, mekaniker- og rørleggerindustrien. De har mannskap fra Bergen og helt opp til Tromsø.
– Jeg har valgt kundene med omhu, og er litt redd for å vokse for fort. Det er gjensalg vi tjener penger på, ikke engangssalg. En suksesshistorie for en bedrift, passer ikke nødvendigvis alle bedrifter, sier han med et forsiktig smil.
God arbeidsmoral
Men hva er årsaken til at Aalberg har valgt å satse på rumensk arbeidskraft og ikke polsk? Svaret er sammensatt og litt innviklet. Han utdyper:
– Jeg syns at rumenerne som er 40 pluss som regel har utrolig god ballast, da de tilhører den generasjonen med best utdannelsessystem i hjemlandet. De har en stor arbeidsmoral, og er et redelig og stolt folkeslag. De er mindre ulike oss enn vi tror - da er polakkene kanskje mer ulike oss når det gjelder kultur.
Aalberg kan selv kommunisere på et greit nivå med rumenerne, selv om de fleste er gode i engelsk. Han strekker seg samtidig langt for å tilby rumenerne alle goder, og bedriftshelsetjenester er inget unntak.
– Det er dyrt å drive etter boka, men jeg føler ikke at det er et alternativ utenom. Jeg har fullt arbeidsgiveransvar for dem; jeg tilbyr lik lønn og like rettigheter som norske arbeidstakere.
Lik lønn for lik jobb
Utenlandsk arbeidskraft har lenge vært en stigmatiserende gruppe i Norge. Mange kommer hit uten en ordentlig lønnsavtale, og blir offer for utnyttelse av arbeidskraft. Mange får ikke lønna de har krav på, og står helt uten rettigheter. Det vil Aalberg se en slutt på, og foretrekker kunder som har alt på stell.
– Jeg er glad i kunder som er streng på regelverket, det løfter oss veldig! For jo strammere lovverket blir, desto større differanse blir det mellom dem som driver lovlig og dem som driver ulovlig, mener han.
Han ser at det ikke er nok folk med spesialkompetanse til å utføre jobbene som Norge trenger, og for å unngå at jobbene går til utlandet er de nødt til å benytte seg av innleid personell. Det er der ARAS kommer inn i bildet.
– Ett oppdrag avløser ofte det andre. Vi klarer å holde folkene våre i arbeid og kurser dem opp jevnlig så de får mer ballast og allsidighet. Kostnader er bare en del av gamet, smiler han avslutningsvis.