Det var tilfeldigheter som gjorde at siviløkonomen Runar Haugerud Frømyhr havnet i gravferdsbransjen. For en del år tilbake kom han i kontakt med en konsulent som kunne fortelle om et familiemedlem som drev med kalking av graver, som han slet med å få kommersialisert. Frømyhr hjalp til med kommersialiseringen og startet etter hvert selskapet Norsk Miljøstabilisering i 2006, med til sammen fem aksjonærer. Dette ble starten på en 20 år lang karriere innenfor bærekraftig gravplassforvaltning.
– Da vi startet opp hadde vi Oslo kommune og Gravferdsetaten som vår første kunde – hvor vi kalket 3 000 graver i året. Bare i Oslo har vi kalket over 20 000 graver, forteller daglig leder Runar Haugerud Frømyhr innledningsvis.
Norsk Miljøstabilisering endret senere navn til Nomias AS, som i 2018 ble solgt til Franzefoss Minerals AS.
– Franzefoss Minerals AS valgte å ikke drifte konseptet videre i fjor vinter, og da fikk jeg muligheten til å kjøpe konseptet tilbake. Da startet jeg selskapet EcoGrave Operations AS i mars 2023; et datterselskap til EcoGrave AS, forklarer Frømyhr.
Plastproblematikk skaper hodebry
Ideen med gjenbruk av gravarealer startet med de eldre gravene fra 1950-70-tallet der man tradisjonelt benyttet plastsvøp. Det betyr at det i dag rundt om i hele landet finnes en utbredt problematikk med gravsteder som rett og slett ikke kan gjenbrukes på grunn av at innholdet i plastsvøpene ikke brytes ned. Årsaken er at det ikke kommer tilgang til oksygen eller fuktighet inn i plastsvøpet. Disse to disse ingrediensene er vesentlige faktorer for nedbrytningen.
– Teknologien og patentet for kalking av graver ble utviklet for å løse den problematikken, men de tiltakene som blir satt inn i dag ser man ikke resultatet av før det har gått minst 20 år. Det er mellom 250 000 til 350 000 slike graver som ikke er lov å gjenbruke i Norge, hvor svøpet er like helt på grunn av mangel på oksygen og fuktighet, utdyper Frømyhr. Den samme problematikken møter man dessuten på der det er leirholdig grunn, legger han til.
Frømyhr forteller videre at EcoGrave håndterer både plastsvøpproblematikk og utfordringer knyttet til leirholdig grunn. Den operasjonelle driften går ut på å injisere brent kalk i graver for å fremme oppløsningen. Likvoksen blir dannet på grunn av anaerobe forhold og mangel på tilgang av fuktighet, og har et smeltepunkt på i underkant av 80 grader. Den oppfører seg på mange måter som stearin. Når man tilfører vann til brent kalk, frigjøres energien som ligger i kalken, og etter at temperaturen i kisten har oppnådd 150-200 grader, smelter likvoksen til dråpeform.
– Vi bruker enorme mengder luft i prosessen og dråpene med oppløst, organisk materiale blir slynget rundt i omgivelsene i kisten og påskynder hele prosessen. Når vi har kalket en grav kan den gjenbrukes allerede etter rundt en uke, bekrefter Frømyhr. Vi anbefaler imidlertid en hviletid på ett til to år før graven gjenbrukes, både av etiske og estetiske grunner, legger han til.
Vil ligge i forkant
EcoGrave ønsker å ligge langt fremme når det kommer til ny teknologi innen gravferdsbransjen. I dag finnes det flere metoder og innovativ teknologi som benyttes i utlandet og som Frømyhr jobber iherdig med å få tilgjengeliggjort her til lands.
– Vi har blant annet kontakt med et selskap som driver med naturlig, organisk reduksjon. Det går ut på at man plasserer en kropp i en slags beholder hvor man har full kontroll på luftmengde, temperatur og fuktighet. Ved hjelp av naturmaterialer som halm og strå, brytes alt organisk materiale ned i løpet av fire til seks uker. Flere delstater i USA har tatt i bruk denne prosessen, og det er bare et tidsspørsmål før den kommer til Europa, kan Frømyhr fortelle.
I henhold til gravferdsloven er det fullt lovlig å teste ut ny gravferdsteknologi dersom man søker i forkant. Et annet eksempel på en relativt ukonvensjonell metode her til lands, er elektriske kremasjoner. På dette området har EcoGrave i dag kontakt med et sveitsisk firma som har drevet med elektriske kremasjoner siden 1973.
– De er ledende i Europa på slike kremasjoner, og bare de siste ti årene har de gjennomført mer enn 200 000 kremasjoner med denne metoden, opplyser Frømyhr, som mener at elektriske kremasjoner er helt i tiden med tanke på å redusere klimaavtrykket. Dette er i tillegg en ønsket og fullt lovlig metode i markedet i dag.
Kremasjonsovnene i Skandinavia drives av gass og olje, og skal gravferdsbransjen klare å redusere sitt CO2-avtrykk, er det beste tiltaket vannkremasjon, tett etterfulgt av gjenbruk av graver.
I Norge ligger kremasjonsandelen på rundt 50 prosent. Anno 2024 er det for liten kapasitet for fremtiden både når det gjelder urne- og kistegraver, men også kremasjoner. Frømyhr forteller at dette er en problemstilling det ofte ties om – til tross for det faktum at Norge vil trenge anslagsvis én million nye kistegraver innen 2060.
– Det vil koste enormt med penger. Vi har cirka 22 700 dekar arealer i Norge som er bygget med gravlunder, og i takt med at behovet øker, må vi fortsette å øke med 35 prosent for å tilfredsstille behovet for nye graver, presiserer han.
Ser store muligheter for ny tjeneste
Ifølge Frømyhr vil kremasjon trolig bli likestilt med jordbegravelse dersom kremasjonsavgiften blir avskaffet.
– Det ville være fornuftig, for det betyr at flere vil velge kremasjon. Samtidig er det en balansegang da man ikke vil ha nok kapasitet på kremasjon, fremholder han.
EcoGrave tilbyr nå en ny urnelagringstjeneste som heter MemorialCube. Det er et urnemonument/kolumbarium der urner blir lagret på en miljøvennlig og etisk måte. Her kan man for eksempel få plass til rundt 3000 urner i et bygg på 25 kvadratmeter. Urnemonumentet kan plasseres ute på en gravlund, i en park, under bakken, eller i et bygg, som for eksempel en kirke, og urnen kan enkelt besøkes av familiemedlemmer ved hjelp av en app.
– Man får tilgang til en digital minneside, som man kan besøke sammen med familiemedlemmer, hvor man kan samles via appen og legge inn minner, bilder og taler. Det er en stor interesse for denne tjenesten, og vi ser muligheter for å tilby dette som en tjeneste til kommuner og forvaltninger, forklarer Frømyhr.
EcoGrave har også konsepter som henvender seg til gravferdsbyråer, og bedriften består således av to enheter; én del mot kommuner og forvaltninger, og den andre mot gravferdsbyråer med salg av løfteutstyr, kjemikalier, minnesmykker og lagring av DNA.
Det skjer alltid noe nytt i gravferdsbransjen, og Frømyhr understreker viktigheten av å tørre å ta i bruk ny teknologi for en bedre fremtid for våre etterkommere.
– Selv om metoder og teknologier er nye i markedet, er det ikke gitt at de er uetiske. Vi må tenke nytt i denne bransjen for å klare å følge med, og det er bare et tidsspørsmål før ny teknologi blir mer utbredt i gravferdsbransjen, avslutter han.
